DNA med seigmenn og salte sild

DNA med seigmenn og salte sild

Menneskekroppen av bygget opp av hundre tusen forskjellige celler, alle med hver sin cellekjerne. Hver cellekjerne har 46 DNA-molekyler. DNA betyr deoksyribonukleinsyre. Et DNA-molekyl er bygget opp av to kjeder som danner en spiral. De to kjedene består vekselvis av sukkermolekyler (deoksyribose) og fosforsyremolekyler. Til hvert sukkermolekyl er det bundet en base. basen er et organisk molekyl som inneholder nitrogen. Basene er A-T og C-G. Basene A og T hører sammen, og C og G hører sammen. vet vi rekkefølgen på den ene kjeden, vet vi rekkefølgen i den andre. 

Hver gang en celle skal dele seg, må de to nye (dattercellene) få en kopi av hvert av DNA-molekylene til morcellen (den opprinnelige cellen). DNA-molekylene blir da kopiert før celledelingen. Kopieringen kalles DNA-syntesen. 

Proteiner bestemmer egenskapene dine. Eksempler på det er lys eller mørk hud, store eller små ører. Proteiner er bygget opp av aminosyrer. Det finnes bare 20 forskjellige av dem. De kan binde seg sammen til kjeder med flere hundre av disse aminosyrene. Egenskapene til et protein er bestemt av hvilke aminosyrer det består av. Type, antall og rekkefølge. 

Når cellene lager nye proteiner (proteinsyntesen), er tre og tre baser i DNA en kode for en bestemt aminosyre. Disse kalles tripletter.  De fire basene (A-T, G-C) kan danne 64 tripletter. De 20 aminosyrene har derfor mer enn én kode hver. Proteinsyntesen kan deles i fire hoveddeler. To av de fire delene er:

1) I cellekjernen blir den delen av DNA-molekylet som inneholder protein-oppskriften (genet) kopiert. Kopien er et speilbilde av DNA, og blir kalt m-RNA. RNA er forkortelse for ribonukleinsyre, og m står for "messenger" eller budbringer. RNA ligner på DNA, men er bygd som en enkel tråd og har basen U i stedet for T. 

2) m-RNA beveger seg gjennom porer i kjernemembranen og legger seg på et ribosom i cytoplasmaet. Tre og tre av basene i m-RNA fungerer nå som en kode for en aminosyre. Selve DNA-molekylene blir altså værende inne i kjernen som original-oppskrift, og unngår å bli ødelagt i cytoplasmaet. 

Kort oppsummert: m-RNA-kopien blir et speilbilde av DNA-tråden som blir kopiert, men inneholder U i stedet for T. 

Elevøvelse

Kodon: er et element i den genetiske koden. Kodonet består av en sekvens på tre og tre baser. Disse kalles tripletter, som tidligere nevnt. Når en celle lager proteiner, er de tre basene en kode for en bestemt aminosyre. Det betyr at et kodon er det samme som et kodeord for en bestemt aminosyre. 

     DNA: TAATACTGGTACCAA

m-RNA: AUUAUGACCAUGGUU

For å finne kodonet, må vi dele DNA-et og m-RNA-et i tre deler. På elevøvelse-arket har vi fått oppgitt en tabell. 

Kodonet blir dermed: GENER

Videre skal vi lage en modell av et protein ved hjelp av seigmenn og salte sild. Vi skal lage et protein som har denne DNA-tråden: TAATACTGGTACCAA

Utstyr: salte sild (U), grønne seigmenn (G), oransje seigmenn (C), gule seigmenn (A), røde seigmenn (T) og tannpirkere uten smak (sukkerfosfattråd og hydrogenbindinger). 

Hver av seigmennene og den salte silden representerer baser. Vi skal dermed ved hjelp av DNA-tråden og utstyret lage en modell av et protein. Vi vet allerede hva DNA-tråden er, og vi har funnet ut hva m-RNA-tråden også. Dermed kan vi lage modellen av proteinet ferdig. 

For å lage en helix, må vi vri den. Da har vi nesten en modell av DNA.