Bestemmelse av blodtype med ELDON-kort.

Bestemmelse av blodtype med ELDON-kort

Gener og genetiske egenskaper er arvelige. Derfor er mange av våre egenskaper forutbestemt fra de genene vi arver av foreldrene våres. Blant disse genene har vi recessive og dominante gener. Recessive gener er svake, og blir overkjørt av de dominante genene. Den genetiske egenskapen "brune øyne" er et eksempel på et dominant gen, mens blå øyne er et recessivt gen. Det betyr at sannsynligheten for at du får brune øyne er større dersom en av dine foreldre har brune øyne. 

Den genetiske egenskapen kalles fenotype, mens genotype omtaler hvilke gentyper det er snakk om. (BB, Bb eller bb). 

Forsøk 1

Vi fikk utdelt en tabell med oversikt over noen synlige genetiske egenskaper. Eksempler på dette er: henge øreflipp eller fast. Fregner eller ikke. Kan rulle tunge eller ikke. Vi noterte våre egenskaper ned, og så førte vi det inn i et genetisk hjul. Til slutt endte vi opp med et tall. 

Tallene skrev vi opp på tavlen. Etterhvert kunne vi se om noen fikk samme tall. Jeg fikk samme tall som Annikken, selv om vi tilsynelatende er veldig forskjellige utseendemessig, og selv om vi fikk samme tall hadde vi forskjellige genetiske egenskaper. Det var svært få som fikk det samme tallet. dette kommer av at vi ikke har samme arveanlegg. Kun eneggede tvillinger vil ha identisk arveanlegg, ellers er alle helt unike.

Forsøk 2

I dette forsøket skal vi prøve å finne blodtypen vår ved hjelp av Eldonkort, en desinfeksjonsserviett, blodlandsett og fire eldonsticks/tannprikere. 

Utstyr: Eldonkort, en desinfeksjonsserviett, blodlandsett og fire eldonsticks/tannprikere. 

Fremgangsmåte

Først vasket vi hendene grundig. Så renset vi fingeren med desinfeksjonsserviett. Så tok Yasmine blodlandsetten og stakk meg i fingeren. Deretter dryppet jeg blodet som kom ut i hver av sirklene på eldonkortet. Så tok jeg en eldonstick på hver av bloddråpene og gnidde den ut. Jeg blandet ikke eldonstickene. Det er veldig viktig for resultatet. 

For at det skulle gå fortere å tørke, dreiet jeg kortet hvert tiende sekund. Blodet viste ikke stor forskjell, så vi dryppet noen dråper vann over blodet. 

Resultat

Etterhvert kunne vi se at på felt Anti-A begynte blodet å koagulere seg. Det betyr at min blodtype er A-. 

 

DNA med seigmenn og salte sild

DNA med seigmenn og salte sild

Menneskekroppen av bygget opp av hundre tusen forskjellige celler, alle med hver sin cellekjerne. Hver cellekjerne har 46 DNA-molekyler. DNA betyr deoksyribonukleinsyre. Et DNA-molekyl er bygget opp av to kjeder som danner en spiral. De to kjedene består vekselvis av sukkermolekyler (deoksyribose) og fosforsyremolekyler. Til hvert sukkermolekyl er det bundet en base. basen er et organisk molekyl som inneholder nitrogen. Basene er A-T og C-G. Basene A og T hører sammen, og C og G hører sammen. vet vi rekkefølgen på den ene kjeden, vet vi rekkefølgen i den andre. 

Hver gang en celle skal dele seg, må de to nye (dattercellene) få en kopi av hvert av DNA-molekylene til morcellen (den opprinnelige cellen). DNA-molekylene blir da kopiert før celledelingen. Kopieringen kalles DNA-syntesen. 

Proteiner bestemmer egenskapene dine. Eksempler på det er lys eller mørk hud, store eller små ører. Proteiner er bygget opp av aminosyrer. Det finnes bare 20 forskjellige av dem. De kan binde seg sammen til kjeder med flere hundre av disse aminosyrene. Egenskapene til et protein er bestemt av hvilke aminosyrer det består av. Type, antall og rekkefølge. 

Når cellene lager nye proteiner (proteinsyntesen), er tre og tre baser i DNA en kode for en bestemt aminosyre. Disse kalles tripletter.  De fire basene (A-T, G-C) kan danne 64 tripletter. De 20 aminosyrene har derfor mer enn én kode hver. Proteinsyntesen kan deles i fire hoveddeler. To av de fire delene er:

1) I cellekjernen blir den delen av DNA-molekylet som inneholder protein-oppskriften (genet) kopiert. Kopien er et speilbilde av DNA, og blir kalt m-RNA. RNA er forkortelse for ribonukleinsyre, og m står for "messenger" eller budbringer. RNA ligner på DNA, men er bygd som en enkel tråd og har basen U i stedet for T. 

2) m-RNA beveger seg gjennom porer i kjernemembranen og legger seg på et ribosom i cytoplasmaet. Tre og tre av basene i m-RNA fungerer nå som en kode for en aminosyre. Selve DNA-molekylene blir altså værende inne i kjernen som original-oppskrift, og unngår å bli ødelagt i cytoplasmaet. 

Kort oppsummert: m-RNA-kopien blir et speilbilde av DNA-tråden som blir kopiert, men inneholder U i stedet for T. 

Elevøvelse

Kodon: er et element i den genetiske koden. Kodonet består av en sekvens på tre og tre baser. Disse kalles tripletter, som tidligere nevnt. Når en celle lager proteiner, er de tre basene en kode for en bestemt aminosyre. Det betyr at et kodon er det samme som et kodeord for en bestemt aminosyre. 

     DNA: TAATACTGGTACCAA

m-RNA: AUUAUGACCAUGGUU

For å finne kodonet, må vi dele DNA-et og m-RNA-et i tre deler. På elevøvelse-arket har vi fått oppgitt en tabell. 

Kodonet blir dermed: GENER

Videre skal vi lage en modell av et protein ved hjelp av seigmenn og salte sild. Vi skal lage et protein som har denne DNA-tråden: TAATACTGGTACCAA

Utstyr: salte sild (U), grønne seigmenn (G), oransje seigmenn (C), gule seigmenn (A), røde seigmenn (T) og tannpirkere uten smak (sukkerfosfattråd og hydrogenbindinger). 

Hver av seigmennene og den salte silden representerer baser. Vi skal dermed ved hjelp av DNA-tråden og utstyret lage en modell av et protein. Vi vet allerede hva DNA-tråden er, og vi har funnet ut hva m-RNA-tråden også. Dermed kan vi lage modellen av proteinet ferdig. 

For å lage en helix, må vi vri den. Da har vi nesten en modell av DNA. 

Måling av radioaktivitet - Dosimeter

Måling av radioaktivitet-dosimeter

Radioaktivitet er ustabile atomkjerner, og beskriver spontane omdanninger. I sånne omdanninger frigjøres energi som stråling. Radioaktivitet kan vi finne overalt, i større og mindre doser. 

i dette forsøket har vi fem forskjellige oppgaver. Vi skal finne ut mer om grunnstoffene Strontium, Americium og Cesium. Vi skal forklare forskjellen på biologisk og fysisk halveringstid. Vi skal forklare hvorfor barn er mer utsatt for skader av radioaktivitet enn voksne. Vi skal lage en bruksanvisning på dosimeteret RADEX 1706, og bruke det til å måle radioaktivitet. 

Oppgave 1

Strontium har atomnummeret 38, og Sr er det kjemiske symbolet.  Av de kunstig fremstilte strontium isotopene, så er strontium -90 den mest stabile av dem. -90 har en halveringstid på 28,79 år. På grunn av stoffets ekstreme reaktivitet i oksygen, er det sjeldent vi finner strontium i naturlig og ren form. Det er heller i kjemiske forbindelser med andre stoffer. 

Fint strontium-pulver er selvantennende i luft, og strontium-salter vil avgi en rød farge hvis den blir brent. Det blir derfor brukt i flere forskjellige fyrverkeri typer. 

Isotopen strontium -90 sender beta-stråling. 

Americium har 95 atomnummeret 95, og Am er det kjemiske symbolet. Dette er et kjemisk fremkalt radioaktivt grunnstoff uten stabile isotoper, men americium -241 er en av de mest stabile av dem. -241 har en halveringstid på 432,2 år. Den radioaktive isotopen brukes for eksempel til å måle tykkelsen på glassruter, og som strålings kilde i røykvarslere. 

Isotopen Americium -241 skyter ut heliumkjerner, og sender dermed ut alfa-stråling. 

Cesium har atomnummeret 55, og Cs er det kjemiske symbolet. Cesium består av en stabil isotop Cs -133, og cesium -137 er en av de mest stabile radioaktive isotopene med en halveringstid på 30,07 år. 

Grunnstoffet finnes ikke i naturlig, ren form. Men den kan finnes blant annet i noen mineraler. Det er et av verdens mest sjeldne grunnstoffer. Cesium -137 har vært brukt som strålings-kilde i kreftbehandling. 

Cesium -137 er et av stoffene som lettest vil avgi et elektron, og sender dermed ut beta-stråling. 

Oppgave 2

Biologisk halveringstid er tiden det tar før halvparten av konsentrasjonen av stoffet er utskilt fra kroppen. Denne tiden er avhengig av fysiologiske faktorer. 

Fysisk halveringstid er tiden som går før halvparten av atomkjernene i det radioaktive stoffet er omdannet til andre atomkjerner. Mengden og intensiteten fra strålingen er dermed halvert. 

Oppgave 3

Hvorfor barn er mer utsatt for skader som følge av å spise mat som inneholder radioaktivitet enn voksne er fordi hos barn så er ikke immunforsvaret og andre organer ferdig utviklet. Mens hos voksne er immunforsvaret sterkere, og organene tåler mer. Dermed er barn i mye større grad utsatt for skader enn voksne. 

Oppgave 4

Bruksanvisning på dosimeteret RADEX 1706

(hentet fra naturfagsdude.blogspot.no) 

Stor knapp til høyre: A

Liten knapp nede til venstre: B

Liten knapp over B: C

Batteriikon: Batterilevetid som er igjen

µSv / h: Hvilken måleenhet som brukes

0.30: Terskelsignal. Enheten lager lyd dersom signalet blir høyere enn dette tallet

Stort tall i midten: Mengden radioaktivitet oppgitt i µSv

Innhold
1. Power 1.1: Knappen
2. Menu 2.1: Åpne / Lukke menyen 2.2: Inni menyen 2.3: Units 2.4: Levels 2.5: Setup   2.5.1: Backlight   2.5.2: Audio
3. Måling 3.1: Starte å måle 3.2: Under måling 3.3: Etter måling

1. Power1.1: KnappenFor å skru på dosimeteret trykk på A.For å skru av dosimeteret hold inne A.

2. Menu

2.1: Åpne/lukke menyen

For å åpne menyen; trykk på CFor å gå ut av menyen; trykk på A

2.2: Inni menyFor å gå tilbake trykk på ANaviger nedover med BVelg alternativ med C

2.3: UnitsVelg µSv / h (Mikro-Sievert / time) - Dette er standardmåleenheten

2.4: LevelsDu kan velge hvor kraftig terskelstyrken skal være. Hvis mengden radioaktivitet går over dette tallet vil dosimeteret lage en pipelyd.

2.5: Setup

2.5.1: BacklightSkru bakgrunnslys av eller på

2.5.2: AudioSkru pipelyden til høyt, lavt eller av.

3. Måling

3.1: Starte å måleDen starter automatisk. Ingen grunn til panikk

3.2: Under målingVent til at alle 4 Ba'ene til venstre er ferdig, dermed har enheten kalibrert seg.

3.3: Etter måling

Det store tallet i midten indikerer hvor mye µSv / h som er i lufta. Dette er basert på gjennomsnittet i løpet av kalibreringstiden.

Oppgave 5

Målinger

Vi skal måle tre forskjellige bergartene vi har fått utdelt. 

1: Orthitt (allanitt): er et av de mest vanlige materialet som kan forekomme i krystaller. Det var denne som fikk høyest utslag av de tre steinene. Den fikk 0,72 µSv/t. 

2: Euxenitt: er et material som til vanlig inneholder store mengder uran og thorium. Det forekommer i klumper som kan tilsvare mange kilogram. Denne fikk et utslag som lå mellom de to andre. Den fikk 0,38 µSv/t

3: Raudberg 0, 24 µSv/t har det laveste utslaget av de tre bergartene. Det beviser at materialet er svært lite radioaktivitet. 

Bakgrunnstråling 

Inne: 0, 17 µSv/t

Ute: 0,10 µSv/t

Konklusjonen: siden målingenes resultat av de radioaktive materialene er relativt lave, vil ingen av de kunne gjøre skade på kort sikt. Likevel har Orthitt (allanitt) som har den høyeste dosen av radioaktivitet, og er den største faren av de tre. 

Bakgrunnstårlingen var litt høyere inne enn ute. Dette kan forklares med at materialene i veggene inne er hentet fra granitt, som inneholder noe radioaktivitet. Dermed vil målingene inne være høyere enn andre steder. 

Feilkilder: mulige feilkilder ved forsøket kan være ujevn måling på grunn av unøyaktighet ved utstyr (dosimeteret), eller påvirkning fra andre radioaktive stoffer. 

halveringstid

Halveringstid

-sannsynlighet og ustabile atomkjerner

Halveringstiden er den tiden som går før halvparten av atomkjernene i det radioaktive stoffet henfaller til andre atomkjerner. Halveringstiden til et radioaktivt stoff vil si hvor fort halvparten av innholdet i atomkjernen blir omdannet til et annet stoff. Da sier vi at stoffet henfaller. 

I dette forsøket skal vi demonstrere halveringstiden med terninger. Vi skal kaste 20 terninger med ett minutts mellomrom, og ta ut de terningene vi slår som får fem øyne. Resultatene førte vi inn i en tabell. 

Utstyr: 20 terninger og en tabell

Fremgangsmåte: Første kast kastet vi 20 terninger. For hver gang vi fikk terninger med fem øyne, la vi dem bort. Antallet som var igjen førte vi inn i tabellen. Terningene kastet vi ti ganger. 

Resultatene førte vi inn i et koordinatsystem. 

Med dette forsøket fant vi halveringstiden til terning. Vi kunne regne ut hvor mange minutter det omtrent vil ta før terningene blir halvert. Med tabellen kan vi se at det blir 50 av 100 terninger etter at det har gått 4,5 minutter.