Elektronparbinding

Elektronparbinding

Andrine Lund Haugan 3MKA 

I dette forsøket skulle vi bruke et molekylbyggesett og bygge modeller av forskjellige molekyler.

Vi har tre kjemiske bindinger: elektronparbinding, ionebinding og metallbinding. 

Elektronparbinding: er det som binder molekylene sammen til molekyler.

Elektronene i molekylene er ordnet i par. 

Når atomene deler ett elektronpar så kalles det for en enkel elektronparbinding. 

Når atomene deler to elektronpar kalles det dobbel elektronparbinding. 

Trippel elektronparbinding kaller man det når atomene deler tre elektronpar. 

Ionebinding: er en binding mellom to atomer,

ofte skjer det mellom et metall og et ikke-metall. 

Når to atomer inngår en ionebinding, er at det ene atomet tar opp ett eller 

flere elektroner fra det andre atomet, slik at 

begge atomene får oppfylt åtteregelen. Da får de forskjellige ladninger, 

det ene blir postivt og det andre negativt. Dette 

fører til at de slår seg sammen til en binding.                            *Åtteregelen er en enkel tommelfingerregel innen kjemien som sier at atomer har en tendens til å 

knytte seg til hverandre slik at de 

har åtte elektroner i sine ytterste elektronskall

Metallbinding: Denne type binding finnes bare mellom metaller. 

Metalbindinger oppstår mellom atomer med lav elektronegativitet. Det beskrives

ofte som en elektronsky som er mellom positivt ladde metallioner. Bindingen 

er ikke mellom atomene, men mellom elektronskyer. De positivt ladde metallatomene 

tiltrekkes av den negativt ladde elektronskyen. 

Denne bindingstypen gir metallene særegne egenskaper, feks evnen til å lade strøm. 

Utstyr: Molekylbyggesett

             Tabell

NB! 

Molekylformelen til hydrogenklorid er skrevet feil. 

Molekylformelen til hydrogengass er: HCI

Vi fylte ut denne tabellen samtidig som vi bygget molekylene. 

 

 

Av dette forsøket fikk jeg bedre forståelse for hvordan elektronparbindinger er bygget opp.