Fordypningsoppgave

        

       Fordypningsoppgave- Bioteknologi

           Problemstilling

• I denne fordypningsoppgaven skal jeg ta for meg ulike former for medisinsk bruk av bioteknologi
•  muligheter og utfordringer
• drøfte ulike moralske og etiske problemstillinger rundt bruken av bioteknologi i medisinsk sammenheng.

     

    Læreplanmål

• gi en oversikt over ulike former for medisinsk bruk av bioteknologi og diskutere muligheter og utfordringer ved slik bruk
• sammenligne argumenter om bruk av bioteknologi og drøfte ulike faglige og etiske problemstillinger knyttet til disse

Bestemmelse av blodtype med ELDON-kort.

Bestemmelse av blodtype med ELDON-kort

Gener og genetiske egenskaper er arvelige. Derfor er mange av våre egenskaper forutbestemt fra de genene vi arver av foreldrene våres. Blant disse genene har vi recessive og dominante gener. Recessive gener er svake, og blir overkjørt av de dominante genene. Den genetiske egenskapen "brune øyne" er et eksempel på et dominant gen, mens blå øyne er et recessivt gen. Det betyr at sannsynligheten for at du får brune øyne er større dersom en av dine foreldre har brune øyne. 

Den genetiske egenskapen kalles fenotype, mens genotype omtaler hvilke gentyper det er snakk om. (BB, Bb eller bb). 

Forsøk 1

Vi fikk utdelt en tabell med oversikt over noen synlige genetiske egenskaper. Eksempler på dette er: henge øreflipp eller fast. Fregner eller ikke. Kan rulle tunge eller ikke. Vi noterte våre egenskaper ned, og så førte vi det inn i et genetisk hjul. Til slutt endte vi opp med et tall. 

Tallene skrev vi opp på tavlen. Etterhvert kunne vi se om noen fikk samme tall. Jeg fikk samme tall som Annikken, selv om vi tilsynelatende er veldig forskjellige utseendemessig, og selv om vi fikk samme tall hadde vi forskjellige genetiske egenskaper. Det var svært få som fikk det samme tallet. dette kommer av at vi ikke har samme arveanlegg. Kun eneggede tvillinger vil ha identisk arveanlegg, ellers er alle helt unike.

Forsøk 2

I dette forsøket skal vi prøve å finne blodtypen vår ved hjelp av Eldonkort, en desinfeksjonsserviett, blodlandsett og fire eldonsticks/tannprikere. 

Utstyr: Eldonkort, en desinfeksjonsserviett, blodlandsett og fire eldonsticks/tannprikere. 

Fremgangsmåte

Først vasket vi hendene grundig. Så renset vi fingeren med desinfeksjonsserviett. Så tok Yasmine blodlandsetten og stakk meg i fingeren. Deretter dryppet jeg blodet som kom ut i hver av sirklene på eldonkortet. Så tok jeg en eldonstick på hver av bloddråpene og gnidde den ut. Jeg blandet ikke eldonstickene. Det er veldig viktig for resultatet. 

For at det skulle gå fortere å tørke, dreiet jeg kortet hvert tiende sekund. Blodet viste ikke stor forskjell, så vi dryppet noen dråper vann over blodet. 

Resultat

Etterhvert kunne vi se at på felt Anti-A begynte blodet å koagulere seg. Det betyr at min blodtype er A-. 

 

DNA med seigmenn og salte sild

DNA med seigmenn og salte sild

Menneskekroppen av bygget opp av hundre tusen forskjellige celler, alle med hver sin cellekjerne. Hver cellekjerne har 46 DNA-molekyler. DNA betyr deoksyribonukleinsyre. Et DNA-molekyl er bygget opp av to kjeder som danner en spiral. De to kjedene består vekselvis av sukkermolekyler (deoksyribose) og fosforsyremolekyler. Til hvert sukkermolekyl er det bundet en base. basen er et organisk molekyl som inneholder nitrogen. Basene er A-T og C-G. Basene A og T hører sammen, og C og G hører sammen. vet vi rekkefølgen på den ene kjeden, vet vi rekkefølgen i den andre. 

Hver gang en celle skal dele seg, må de to nye (dattercellene) få en kopi av hvert av DNA-molekylene til morcellen (den opprinnelige cellen). DNA-molekylene blir da kopiert før celledelingen. Kopieringen kalles DNA-syntesen. 

Proteiner bestemmer egenskapene dine. Eksempler på det er lys eller mørk hud, store eller små ører. Proteiner er bygget opp av aminosyrer. Det finnes bare 20 forskjellige av dem. De kan binde seg sammen til kjeder med flere hundre av disse aminosyrene. Egenskapene til et protein er bestemt av hvilke aminosyrer det består av. Type, antall og rekkefølge. 

Når cellene lager nye proteiner (proteinsyntesen), er tre og tre baser i DNA en kode for en bestemt aminosyre. Disse kalles tripletter.  De fire basene (A-T, G-C) kan danne 64 tripletter. De 20 aminosyrene har derfor mer enn én kode hver. Proteinsyntesen kan deles i fire hoveddeler. To av de fire delene er:

1) I cellekjernen blir den delen av DNA-molekylet som inneholder protein-oppskriften (genet) kopiert. Kopien er et speilbilde av DNA, og blir kalt m-RNA. RNA er forkortelse for ribonukleinsyre, og m står for "messenger" eller budbringer. RNA ligner på DNA, men er bygd som en enkel tråd og har basen U i stedet for T. 

2) m-RNA beveger seg gjennom porer i kjernemembranen og legger seg på et ribosom i cytoplasmaet. Tre og tre av basene i m-RNA fungerer nå som en kode for en aminosyre. Selve DNA-molekylene blir altså værende inne i kjernen som original-oppskrift, og unngår å bli ødelagt i cytoplasmaet. 

Kort oppsummert: m-RNA-kopien blir et speilbilde av DNA-tråden som blir kopiert, men inneholder U i stedet for T. 

Elevøvelse

Kodon: er et element i den genetiske koden. Kodonet består av en sekvens på tre og tre baser. Disse kalles tripletter, som tidligere nevnt. Når en celle lager proteiner, er de tre basene en kode for en bestemt aminosyre. Det betyr at et kodon er det samme som et kodeord for en bestemt aminosyre. 

     DNA: TAATACTGGTACCAA

m-RNA: AUUAUGACCAUGGUU

For å finne kodonet, må vi dele DNA-et og m-RNA-et i tre deler. På elevøvelse-arket har vi fått oppgitt en tabell. 

Kodonet blir dermed: GENER

Videre skal vi lage en modell av et protein ved hjelp av seigmenn og salte sild. Vi skal lage et protein som har denne DNA-tråden: TAATACTGGTACCAA

Utstyr: salte sild (U), grønne seigmenn (G), oransje seigmenn (C), gule seigmenn (A), røde seigmenn (T) og tannpirkere uten smak (sukkerfosfattråd og hydrogenbindinger). 

Hver av seigmennene og den salte silden representerer baser. Vi skal dermed ved hjelp av DNA-tråden og utstyret lage en modell av et protein. Vi vet allerede hva DNA-tråden er, og vi har funnet ut hva m-RNA-tråden også. Dermed kan vi lage modellen av proteinet ferdig. 

For å lage en helix, må vi vri den. Da har vi nesten en modell av DNA. 

Måling av radioaktivitet - Dosimeter

Måling av radioaktivitet-dosimeter

Radioaktivitet er ustabile atomkjerner, og beskriver spontane omdanninger. I sånne omdanninger frigjøres energi som stråling. Radioaktivitet kan vi finne overalt, i større og mindre doser. 

i dette forsøket har vi fem forskjellige oppgaver. Vi skal finne ut mer om grunnstoffene Strontium, Americium og Cesium. Vi skal forklare forskjellen på biologisk og fysisk halveringstid. Vi skal forklare hvorfor barn er mer utsatt for skader av radioaktivitet enn voksne. Vi skal lage en bruksanvisning på dosimeteret RADEX 1706, og bruke det til å måle radioaktivitet. 

Oppgave 1

Strontium har atomnummeret 38, og Sr er det kjemiske symbolet.  Av de kunstig fremstilte strontium isotopene, så er strontium -90 den mest stabile av dem. -90 har en halveringstid på 28,79 år. På grunn av stoffets ekstreme reaktivitet i oksygen, er det sjeldent vi finner strontium i naturlig og ren form. Det er heller i kjemiske forbindelser med andre stoffer. 

Fint strontium-pulver er selvantennende i luft, og strontium-salter vil avgi en rød farge hvis den blir brent. Det blir derfor brukt i flere forskjellige fyrverkeri typer. 

Isotopen strontium -90 sender beta-stråling. 

Americium har 95 atomnummeret 95, og Am er det kjemiske symbolet. Dette er et kjemisk fremkalt radioaktivt grunnstoff uten stabile isotoper, men americium -241 er en av de mest stabile av dem. -241 har en halveringstid på 432,2 år. Den radioaktive isotopen brukes for eksempel til å måle tykkelsen på glassruter, og som strålings kilde i røykvarslere. 

Isotopen Americium -241 skyter ut heliumkjerner, og sender dermed ut alfa-stråling. 

Cesium har atomnummeret 55, og Cs er det kjemiske symbolet. Cesium består av en stabil isotop Cs -133, og cesium -137 er en av de mest stabile radioaktive isotopene med en halveringstid på 30,07 år. 

Grunnstoffet finnes ikke i naturlig, ren form. Men den kan finnes blant annet i noen mineraler. Det er et av verdens mest sjeldne grunnstoffer. Cesium -137 har vært brukt som strålings-kilde i kreftbehandling. 

Cesium -137 er et av stoffene som lettest vil avgi et elektron, og sender dermed ut beta-stråling. 

Oppgave 2

Biologisk halveringstid er tiden det tar før halvparten av konsentrasjonen av stoffet er utskilt fra kroppen. Denne tiden er avhengig av fysiologiske faktorer. 

Fysisk halveringstid er tiden som går før halvparten av atomkjernene i det radioaktive stoffet er omdannet til andre atomkjerner. Mengden og intensiteten fra strålingen er dermed halvert. 

Oppgave 3

Hvorfor barn er mer utsatt for skader som følge av å spise mat som inneholder radioaktivitet enn voksne er fordi hos barn så er ikke immunforsvaret og andre organer ferdig utviklet. Mens hos voksne er immunforsvaret sterkere, og organene tåler mer. Dermed er barn i mye større grad utsatt for skader enn voksne. 

Oppgave 4

Bruksanvisning på dosimeteret RADEX 1706

(hentet fra naturfagsdude.blogspot.no) 

Stor knapp til høyre: A

Liten knapp nede til venstre: B

Liten knapp over B: C

Batteriikon: Batterilevetid som er igjen

µSv / h: Hvilken måleenhet som brukes

0.30: Terskelsignal. Enheten lager lyd dersom signalet blir høyere enn dette tallet

Stort tall i midten: Mengden radioaktivitet oppgitt i µSv

Innhold
1. Power 1.1: Knappen
2. Menu 2.1: Åpne / Lukke menyen 2.2: Inni menyen 2.3: Units 2.4: Levels 2.5: Setup   2.5.1: Backlight   2.5.2: Audio
3. Måling 3.1: Starte å måle 3.2: Under måling 3.3: Etter måling

1. Power1.1: KnappenFor å skru på dosimeteret trykk på A.For å skru av dosimeteret hold inne A.

2. Menu

2.1: Åpne/lukke menyen

For å åpne menyen; trykk på CFor å gå ut av menyen; trykk på A

2.2: Inni menyFor å gå tilbake trykk på ANaviger nedover med BVelg alternativ med C

2.3: UnitsVelg µSv / h (Mikro-Sievert / time) - Dette er standardmåleenheten

2.4: LevelsDu kan velge hvor kraftig terskelstyrken skal være. Hvis mengden radioaktivitet går over dette tallet vil dosimeteret lage en pipelyd.

2.5: Setup

2.5.1: BacklightSkru bakgrunnslys av eller på

2.5.2: AudioSkru pipelyden til høyt, lavt eller av.

3. Måling

3.1: Starte å måleDen starter automatisk. Ingen grunn til panikk

3.2: Under målingVent til at alle 4 Ba'ene til venstre er ferdig, dermed har enheten kalibrert seg.

3.3: Etter måling

Det store tallet i midten indikerer hvor mye µSv / h som er i lufta. Dette er basert på gjennomsnittet i løpet av kalibreringstiden.

Oppgave 5

Målinger

Vi skal måle tre forskjellige bergartene vi har fått utdelt. 

1: Orthitt (allanitt): er et av de mest vanlige materialet som kan forekomme i krystaller. Det var denne som fikk høyest utslag av de tre steinene. Den fikk 0,72 µSv/t. 

2: Euxenitt: er et material som til vanlig inneholder store mengder uran og thorium. Det forekommer i klumper som kan tilsvare mange kilogram. Denne fikk et utslag som lå mellom de to andre. Den fikk 0,38 µSv/t

3: Raudberg 0, 24 µSv/t har det laveste utslaget av de tre bergartene. Det beviser at materialet er svært lite radioaktivitet. 

Bakgrunnstråling 

Inne: 0, 17 µSv/t

Ute: 0,10 µSv/t

Konklusjonen: siden målingenes resultat av de radioaktive materialene er relativt lave, vil ingen av de kunne gjøre skade på kort sikt. Likevel har Orthitt (allanitt) som har den høyeste dosen av radioaktivitet, og er den største faren av de tre. 

Bakgrunnstårlingen var litt høyere inne enn ute. Dette kan forklares med at materialene i veggene inne er hentet fra granitt, som inneholder noe radioaktivitet. Dermed vil målingene inne være høyere enn andre steder. 

Feilkilder: mulige feilkilder ved forsøket kan være ujevn måling på grunn av unøyaktighet ved utstyr (dosimeteret), eller påvirkning fra andre radioaktive stoffer. 

halveringstid

Halveringstid

-sannsynlighet og ustabile atomkjerner

Halveringstiden er den tiden som går før halvparten av atomkjernene i det radioaktive stoffet henfaller til andre atomkjerner. Halveringstiden til et radioaktivt stoff vil si hvor fort halvparten av innholdet i atomkjernen blir omdannet til et annet stoff. Da sier vi at stoffet henfaller. 

I dette forsøket skal vi demonstrere halveringstiden med terninger. Vi skal kaste 20 terninger med ett minutts mellomrom, og ta ut de terningene vi slår som får fem øyne. Resultatene førte vi inn i en tabell. 

Utstyr: 20 terninger og en tabell

Fremgangsmåte: Første kast kastet vi 20 terninger. For hver gang vi fikk terninger med fem øyne, la vi dem bort. Antallet som var igjen førte vi inn i tabellen. Terningene kastet vi ti ganger. 

Resultatene førte vi inn i et koordinatsystem. 

Med dette forsøket fant vi halveringstiden til terning. Vi kunne regne ut hvor mange minutter det omtrent vil ta før terningene blir halvert. Med tabellen kan vi se at det blir 50 av 100 terninger etter at det har gått 4,5 minutter. 

Drivhuseffekten

Drivhuseffekten er grunnlaget for liv på jorden. Hadde jordkloden vært uten drivhusgasser, så ville gjennomsnittstemperaturen vært på -19*C. Vi kaller det drivhuseffekt fordi vi sammenligner atmosfæren med glass i drivhus. I et drivhus som vi bruker til planter, så har vi et glasshus hvor plantene vokser og gror bedre. Glasset i drivhuset slipper inn den synlige solstrålingen, men den stopper store deler av varmestrålingen fra bakken. Dermed stiger temperaturen inne i drivhuset. Dette kan sammenlignes med atmosfæren rundt jordkloden. Drivhuseffekten har evnen til å "holde igjen" varmen fra solen, mens varmestrålingen fra bakken absorberes. Dermed blir jordens temperatur varmere. 

Jorden har n naturlig drivhuseffekt som er tilpasset all liv på jorden. Drivhuseffekten gir oss en gjennomsnittstemperatur på 15*C, og vi ønsker beholde det sånn. Men dessverre bruker vi mer fossilt brensel enn noen sinne, og dette fører til økning av karbondioksid i atmosfæren. Desto mer karbondioksid, desto mer av varmestrålingen fra jorden vil bli absorbert. Da vil temperaturen øke, og dette kan føre til klimaendringer på jorden. 

I disse forsøkene skulle vi teste ut og få en bedre forståelse for hvordan drivhuseffekten fungerer. 

Forsøk 1

Hypotese: Jeg tror at lyset ikke vil ha noen stor endring selv om vi har glassplaten mellom. 

Utstyr: Lampe og glassplate

Hva som skjedde: det synlige lyset ble ikke hindret av glassplaten, men det ble mindre skarpt 

Feilkilder: Glassplaten kan være møkkete av fingermerker, eller at den glasset ikke var av best kvalitet. Glasset kan være ujevnt og ruglete.  

Forsøk 2

Kokeplaten representerer solen, mens glassplaten representerer drivhusgassene

Hypotese: Jeg tror vi vil merke forskjell på temperaturen fra når vi har glassplate mellom hånden og kokeplaten, og når vi ikke har det. Jeg tror temperaturen er kaldere med glassplaten mellom. 

Utstyr: kokeplate, glassplate, en av våres hender

Fremgangsmåte: Først skrudde vi på kokeplaten og ventet på at den skulle bli varm. Når den hadde blitt varm nok prøvde vi å ta hånden over kokeplaten. Temperaturen ble for varm til at vi klarte å holde den der lenge. Da vi tok en glassplate mellom hånden og kokeplaten, føltes temperaturen mye "mildere" ut. Det føltes ut som temperaturen sank betraktelig, og vi klarte å holde hånden der så lenge vi orket. 

 

Konklusjon: Hypotesen stemte med resultatet. Jeg tror ikke vi kan ha noen feilkilder. Dette viser effekten av drivhusgassene. 

Forsøk 3

Hypotese: jeg tror temperaturen vil stige noen grader når vi har plast mellom lampen og boksen, og at temperaturen vil holde seg stabil i den uten plast over. 

Utstyr: to plastbokser, to temperaturmålere, plastikk folie og lampe. 

Fremgangsmåte: først sjekket vi begge temperaturmålerne for hva de viste av temperatur. Temperaturen var omtrent lik. Så tok vi den ene boksen og la en temperaturmåler oppi.

0 minutter: med plast- 20*C   uten plast- 23*C

5 minutter: med plast- 21*C   uten plast- 23*C

 

Resultat: boksen med plast over var den eneste som endret temperatur. Den gikk opp en grad. Hypotesen min stemte til en viss grad. Jeg tenkte den ville stige to eller tre grader, istedenfor en. Men det ville tatt lenger tid dersom temperaturen skulle steget mer. 

 

Feilkilde: kan være at plasten er feil lagt på, hull eller sprekker. Eller at den ikke var tettet nok igjen. 

Forsøk 4 

Hva skjer med havnivået hvis temperaturen stiger? 

Hypotese: Jeg tror ikke havnivået vil stige så mye, fordi isklumpen vil ta stor plass og dermed vil cm øke av det også. 

Fremgangsmåte: Vi la den ene isbiten oppå steinen, mens den andre var uten stein. Den med stein representerer sydpolen (antarktis) mens den uten var nordpolen (arktis). Vi målte centimeterne på begge før vi fylte med lunket vann. Sydpolen var 2,9cm mens Nordpolen var 3,5 cm. 

Deretter fylte vi med lunket vann. Etter fem minutter var Sydpolen 3,2 cm mens Nordpolen var 3,4cm. 

Resultat: hypotesen min stemte med resultatet. Dette er fordi molekylene tar mer plass i fast form (isen) enn i flytende form (vann). Sydpolen økte noen centimeter mens Nordpolen minsket med 1cm. 

Feilkilder: Steinen (fjellet) skulle ha stikket over vannet hele tiden. Men steinen vi hadde var for liten. En annen feilkilde kan være temperaturen på vannet. Det er ikke sikkert temperaturen var lik. Vi kan også ha holdt temperaturmåleren annerledes. 

 

 

Galvaniske elementer, batterier og daniellcelle

Galvanisk element omdanner kjemisk energi til elektrisk energi, og blir brukt i batterier. Et galvanisk element består av to poler i hver halvcelle. I mellom halvcellene finnes det elektrolytt som leder strøm. Det vil si at redoksreaksjonene mellom to stoffer i et batteri avgir strøm. Spenningen mellom to elektroner er avhengig av hvor metallene er plassert i spenningsrekka. 

Spenningen mellom polene i et galvanisk element kalles "den elektromotoriske spenningen" eller ems. For å få en hyppig reaskjon og høy spenning må vi bruke stoffer som står lengt fra hverandre i spenningsrekka. 

Batteri er en komponent hvor det er lagret energi i kjemisk form, og som kan avgi den i elektrisk form. Et batteri frigjør energien sin ved hjelp av en redoksreaksjon. Det finnes to typer batterier eller celler, kalt primær- og sekundærceller. Primærcellene kan ikke lades opp igjen når den er utladet. Den har også høyere kapasitet og spenning enn sekundær. Sekundær kan altså lades opp igjen når det har blit utladet. 

Daniellcelle er et galvanisk element som består av to poler i halvceller og en elektrolytt. Disse halvcellene er bundet til hverandre ved hjelp av en saltbro. Saltbroen inneholder en elektrolytt som leder strøm, samtidig som den unngår at løsningene i de to halvcellene blander seg. Gjennom den ytre strømkretsen går det elektroner fra sinkstanga over til kobberstanga.

 John Frederic Daniell oppfant daniellcellen som besto av kobber og sink. Den positive polplaten var av kobber i kobbersulfat, men den negative polplaten var av sink som sto i svovelsyre. I dag er daniellcellen betegnelsen på ulike typer celler med kobber/kobbersulfat og sink/sinksulfat. 

Forsøk 1

SITRONBATTERI

Hypotese: Jeg tror at vi vil kunne få strøm når vi setter en sinkspiker og kobbermynt i sitronen. Men jeg tror ikke spenningen vil være høy.

Utstyr: Voltmeter, sitron, kobbermynt, sinkspikeren, ledninger og krokodilleklemmer.

Fremgangsmåte: Først puttet vi kobbermynten og sinkspinkeren i ketchup. Ketchup etser bort det øverste laget, slik at vi vil få en bedre effekt. Deretter klemte jeg sitronen uten at skallet sprakk. Dette var for at den skulle bli myk inni.
















Når den var myk nok, puttet vi kobbermynten og sinkspikeren ned i sitronen. Så tok vi krokodilleklemmerne på den svarte og den røde ledningen. Etter å ha gjort dette, festet vi ledningene til volmeteren. Så tok vi krokodilleklemmerne med ledningen på kobbermynten og sinkspikeren. Når vi så på voltmeteren, så vi at pila i volmeteret gikk oppover. Det betyr at det hadde blitt en spenning i sitronen, slik at det ble ført strøm. Det var relativt lite, men det var en 
spenning.

Konklusjon: Spenningen vi fikk når vi puttet en kobbermynt og en sinkspiker i en sitron var lav. Dette regnet jeg med fordi metallene står nærmere hverandre i spenningsrekka.




Forsøk 2

DANIELLCELLE

Hypotese: Jeg tror at spenningen i dette forsøket vil være høyere enn i det første forsøket. Ut i fra spenningsrekken skjønner vi at sinkstangen som står i sinksulfat vil gi fra seg elektroner og føres over til kobberstangen i kobbersulfat. Sink står til venstre for kobbermetallet, og dermed vil sink gi fra seg til kobber.

Utstyr: Sinksulfat, sinkstang, krokodilleklemmer, volmeter, ledninger, kobberstang, kobbersulfat og en "hjemmelaget" saltbro av papir.

Fremgangsmåte: Først pusset vi litt på sinkstangen og kobberstangen. Som i forsøk 1, var dette for at metallene lettere skulle gi og motta elektroner. Deretter puttet vi kobberstangen i kobbersulfatet, og sinkstangen i sinksulfatet. Så tok vi saltbroen og lagde en "bro" mellom de to begerglassene. For at vi skulle få sett spenningen, tok vi krokodilleklemmerne på ledningene og festet de til stengene.

Nå kunne vi se på volmeteret at spenningen i dette forsøket var høyere. Det betyr at det skjedde en redoksreaksjon. Sinkmetallet oksideres og gir fra seg elektroner til kobberet. Halvcellene er bundet sammen via saltbroen som er plassert og lager en bro mellom kobberet og sinket. Saltbroen inneholder en løsning som leder strøm mellom halvcellene, uten at løsningen i begerglassene blander seg. Men saltbroen er likevel ikke med i redoksreaskjonen. det er en ytre strømkrets som sender elektroner fra sinkstangen til kobberstangen.

Som vi kan se på volmeteret ble spenningen mye høyere i dette forsøket. 

Konklusjon: Jeg har lært av dette forsøket at sinkmetallet gir fra seg elektroner over til kobbermetallet. Da vil den kjemiske energien bli omgjort til elektrisk energi.