Drivhuseffekten

Drivhuseffekten er grunnlaget for liv på jorden. Hadde jordkloden vært uten drivhusgasser, så ville gjennomsnittstemperaturen vært på -19*C. Vi kaller det drivhuseffekt fordi vi sammenligner atmosfæren med glass i drivhus. I et drivhus som vi bruker til planter, så har vi et glasshus hvor plantene vokser og gror bedre. Glasset i drivhuset slipper inn den synlige solstrålingen, men den stopper store deler av varmestrålingen fra bakken. Dermed stiger temperaturen inne i drivhuset. Dette kan sammenlignes med atmosfæren rundt jordkloden. Drivhuseffekten har evnen til å "holde igjen" varmen fra solen, mens varmestrålingen fra bakken absorberes. Dermed blir jordens temperatur varmere. 

Jorden har n naturlig drivhuseffekt som er tilpasset all liv på jorden. Drivhuseffekten gir oss en gjennomsnittstemperatur på 15*C, og vi ønsker beholde det sånn. Men dessverre bruker vi mer fossilt brensel enn noen sinne, og dette fører til økning av karbondioksid i atmosfæren. Desto mer karbondioksid, desto mer av varmestrålingen fra jorden vil bli absorbert. Da vil temperaturen øke, og dette kan føre til klimaendringer på jorden. 

I disse forsøkene skulle vi teste ut og få en bedre forståelse for hvordan drivhuseffekten fungerer. 

Forsøk 1

Hypotese: Jeg tror at lyset ikke vil ha noen stor endring selv om vi har glassplaten mellom. 

Utstyr: Lampe og glassplate

Hva som skjedde: det synlige lyset ble ikke hindret av glassplaten, men det ble mindre skarpt 

Feilkilder: Glassplaten kan være møkkete av fingermerker, eller at den glasset ikke var av best kvalitet. Glasset kan være ujevnt og ruglete.  

Forsøk 2

Kokeplaten representerer solen, mens glassplaten representerer drivhusgassene

Hypotese: Jeg tror vi vil merke forskjell på temperaturen fra når vi har glassplate mellom hånden og kokeplaten, og når vi ikke har det. Jeg tror temperaturen er kaldere med glassplaten mellom. 

Utstyr: kokeplate, glassplate, en av våres hender

Fremgangsmåte: Først skrudde vi på kokeplaten og ventet på at den skulle bli varm. Når den hadde blitt varm nok prøvde vi å ta hånden over kokeplaten. Temperaturen ble for varm til at vi klarte å holde den der lenge. Da vi tok en glassplate mellom hånden og kokeplaten, føltes temperaturen mye "mildere" ut. Det føltes ut som temperaturen sank betraktelig, og vi klarte å holde hånden der så lenge vi orket. 

 

Konklusjon: Hypotesen stemte med resultatet. Jeg tror ikke vi kan ha noen feilkilder. Dette viser effekten av drivhusgassene. 

Forsøk 3

Hypotese: jeg tror temperaturen vil stige noen grader når vi har plast mellom lampen og boksen, og at temperaturen vil holde seg stabil i den uten plast over. 

Utstyr: to plastbokser, to temperaturmålere, plastikk folie og lampe. 

Fremgangsmåte: først sjekket vi begge temperaturmålerne for hva de viste av temperatur. Temperaturen var omtrent lik. Så tok vi den ene boksen og la en temperaturmåler oppi.

0 minutter: med plast- 20*C   uten plast- 23*C

5 minutter: med plast- 21*C   uten plast- 23*C

 

Resultat: boksen med plast over var den eneste som endret temperatur. Den gikk opp en grad. Hypotesen min stemte til en viss grad. Jeg tenkte den ville stige to eller tre grader, istedenfor en. Men det ville tatt lenger tid dersom temperaturen skulle steget mer. 

 

Feilkilde: kan være at plasten er feil lagt på, hull eller sprekker. Eller at den ikke var tettet nok igjen. 

Forsøk 4 

Hva skjer med havnivået hvis temperaturen stiger? 

Hypotese: Jeg tror ikke havnivået vil stige så mye, fordi isklumpen vil ta stor plass og dermed vil cm øke av det også. 

Fremgangsmåte: Vi la den ene isbiten oppå steinen, mens den andre var uten stein. Den med stein representerer sydpolen (antarktis) mens den uten var nordpolen (arktis). Vi målte centimeterne på begge før vi fylte med lunket vann. Sydpolen var 2,9cm mens Nordpolen var 3,5 cm. 

Deretter fylte vi med lunket vann. Etter fem minutter var Sydpolen 3,2 cm mens Nordpolen var 3,4cm. 

Resultat: hypotesen min stemte med resultatet. Dette er fordi molekylene tar mer plass i fast form (isen) enn i flytende form (vann). Sydpolen økte noen centimeter mens Nordpolen minsket med 1cm. 

Feilkilder: Steinen (fjellet) skulle ha stikket over vannet hele tiden. Men steinen vi hadde var for liten. En annen feilkilde kan være temperaturen på vannet. Det er ikke sikkert temperaturen var lik. Vi kan også ha holdt temperaturmåleren annerledes.